Dette vårmotivet er hentet fra Bjørnlandbakkene på vei mot Trøsken, helt i slutten av mars 1982.

Sola driver restene av vinter bort, bortsett fra salt-eimen som sikkert river litt i nesa til mannen som er ute med hest og kjerre.

Det får meg til å tenke på den livsbane jeg havnet i. Jeg må innrømme at jeg alltid har drømt om å bli jagerflyger, men innser etterhvert at det toget har gått. Dessuten går utviklingen mot førerløse kampfly. Og all den negative debatten rundt innkjøp av de nye JSF-kampflyene, gjør mine drømmer enda mer luftige. Derfor vil jeg helst bli saltbilsjåfør i mitt neste liv.

En usedvanlig trygg arbeidsplass, for hvem har hørt om saltingsbudsjetter som er overskredet, til tross for at det saltes hemningsløst på norske veier gjennom hele vintersesongen? Dessuten frister det med åtte måneder sommerferie som saltbilsjåfør.

Da kan jeg jo eventuelt jobbe som frilansfotograf – hvis jeg skulle trenge litt ekstra salt i maten.