Jeg savnet Nils-Olof «Djura» Olsson i Sparta Amfi torsdag.
Tanken slo meg da jeg fotograferte Spartas mange misbrukte målsjanser mot Stjernen:
– I dag skulle vi hatt han «Djura», tenkte jeg.
– Da hadde vi ikke tapt!
Om ikke «Djura» anno 2010 hadde vært mye til hjelp – selv om han greide seg bra i «All star»-kampen nylig – så i hvert fall anno 1982. Da dette bildet ble tatt, var «Djura» Olsson nylig kåret til Årets spartaner. For det fikk han meget fortjent både sølvtøy, heder og ære.
Nils-Olof Olsson kom til Sparta allerede i 1981. Og han ga seg ikke før han sto med kongepokalen i hånda på Jordal Amfi 14. mars 1984. Da var Sparta norgesmester. Og «Djura»s tid i norsk ishockey var over.
I Sverige var Olsson tre ganger svensk mester med sitt kjære Leksand og han spilte 50 landskamper for «Tre Kronor». I VM vant han både sølv og bronse. Det var med andre ord en meget anerkjent hockeyspiller som ble spartaner i Lasse Beckmans lag i 1981.
Men «Djura» var mer enn en glimrende spiller. Han var tvers gjennom sympatisk, hyggelig, jordnær, ja, han var rett og slett en kjernekar.
Men også han skiftet personlighet da han fikk på seg den blå drakta. Da ble hyggelige «Djura» en fryktet, men også meget respektert motstander.
Vi husker også Olsson, som fortsatt bor hjemme i Djura utenfor Leksand, som en ivrig selger av rosemalte tresko. Skoene var meget populære, og det var ikke få sarpinger som gikk rundt på dette typiske skotøyet fra Dalarna.
Fortsatt har jeg et par rosemalte tresko stående på hytta i Valdres.
Som et kjært minne av en kjernekar av en ishockeyspiller!